Andre medlemmer av Torskefamilien

 

Kolmule

Kolmule eller svartkjeft, som den også kalles, er en uvanlig matfisk som ikke alle kjenner til, men den omtales gjerne også bare som torsk, når den havner i butikkhyllene. Grunnen til navnet er ganske enkel. Den har en sort munnhule, noe som også gjør det enkelt å skille den fra ander arter i torskefamilien.

Kolmulen finnes langs hele norskekysten, men den er mest vanlig sør for Trøndelag, i det som kalles Stadhavet. Fisken har ellers også en ganske stor utbredelse i Atlanterhavet, og man finner den helt oppe på overflaten, så vel som ned til dybder på 700 meter. Vanligvis ligger den på bunnen på dagen, men svømmer oppover på nattestid.

Den økonomiske betydningen av kolmule har vokst siden syttitallet, og da spesielt som en industrifisk, selv om kolmulen egner seg godt som direkte menneskemat også. Den er blitt mer vanlig som matfisk, fordi bestanden er stabil, og tilbyr et godt alternativ til torsken, som enkelte steder er en truet bestand. Prøv den gjerne, slik at du sparer et truet torskeliv.

Hyse eller Kolje

Hyse er også et medlem av torskefamilien. Hysa har lengre tradisjoner som en god matfisk enn kolmulen, og er derfor også bedre kjent blant folk flest. Den er rikholdig på proteiner og er en god kilde til vitamin B12. Hovedsaklig fiskes den med trål eller line, eller med snurrevad. Utenfor Norskekysten fanger vi hvert år rundt 100 000 tonn av fisken, men det er store variasjoner i fangstmengden fra år til år. Fisken anses som sårbar, det vil si at bestanden visse steder er truet av overfiske, og at fangsten burde reguleres strengere.

Hysa kan bli rundt en meter lang, og da veier den rundt 20 kilo. Man kjenner den igjen på overbittet, et lite skjegg, og en tydelig mørk sidelinje, samt en markant sort flekk under den første ryggfinnen, over sidefinnen. Fisken har tre ryggfinner og to gattfinner

Man finner hyse på begge sider av Nord-Atlanteren. Den strekker seg i et belte fra Biscaya, over Barentshavet Island og sørlige Grønnland, nedover til New Foundland. Den holder seg som regel på løs bunn, på dybder mellom 40 og 300 meter. Der lever fisken av det som kryper rundt på havbunnen. Gjerne har den krepsdyr, snegler og mark på dietten, samt rogn og småfisk når anledningen byr seg.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *