Fisking – minner fra en svunnen barndom

I dagens moderne samfunn skal alt gå fort og ingenting er kult nok før det går over grensen. Det som uansett er herlig og forfriskende er fisking. Da kan de voksne slappe av med stanga i hånda, og kanskje man utpå kvelden kan steke seg en deilig laks eller makrell. Mens barna følger spent med og trives på telttur.

Men likevel er det ting som har forandret seg. Nå skal man helst fange sjømonsteret og gjerne enda litt til, ha det feteste utstyret og kjøre speedet båt helt hjem. Slik var det ikke før.

For da kunne ikke centum.no hjelpe en med å finne raske forbrukslån!

Før i tiden gikk alt mye saktere. På den måten kunne man reflektere, men også gruble. Noen av turene ble det godt med tid til det.

Med årene fatt ut til fiskeskjær

Noen kan nok kjenne seg igjen, for før var det ikke påhengsmotor og oljesøl som gjaldt. Nei før da tok man årene fatt og rodde ut til det lille fiskeskjæret. Det trengte ikke være langt, men det var alltid mange andre båter der. Der måsene fløy, var det garantert fangst. Og man måtte huske å kaste dreggen slik at man ikke ble dratt med utaskjærs.

Av og til kunne det blåse opp til storm, med lyn og torden. Da var gode råd dyrebare. Her gjaldt det å komme seg på land, for ute var man fritt vilt.

Andre ganger var det gjerne fisketur med overnatting på en øde øy. Man kunne se utover helt til andre land om man var heldig.

Elver og vann å fiske i

Selv om mange har erfaring fra fiske på havet, er det mange som foretrekker elver og vann. Her er situasjonen helt annerledes, og selv om det uventede kan skje når som helst, er det likevel en ro med det å fiske i elv og vann. For man får liksom lagt fra seg maset og jaget. All reklame og intetsigende tåkeprat fra en eller annen politiker som tror han er så smart.

Man lar bare flua fly av gårde, for så å se den sige sakte, men sikkert nedover elva. Kanskje man skal dra inn snøret noen runder. Eller har man spottet storlaksen akkurat der den bruker å stå?

Minnene går tilbake til en varm sommernatt. Selv var man bare guttungen, men noe mer spennende kunne ikke skje her og nå. Det var snakk om den store giganten på over 30 kilo. Kunne det være mulig, og hvordan skulle man få den opp?

Etter hvert som timene gikk og fisken uteble, ble gløden tent. Fisker skulle man bli. Hvert fall på fritid.

Tiden er inne for storfisk, enten man er til havs, innaskjærs, ved vann og elv i det langstrakte landet vårt. Om man skulle være så heldig å få napp, så er det en glede man ikke må unnvære seg.