Torskefamilien er i seg selv ganske stor, noe som fører til at torsk ikke bare er å regne som torsk i seg selv. Det finnes 22 forskjellige arter, om man ikke teller med alle de forskjellige brosmeartene og skjellbrosmene, som tidligere også ble regnet som torsk. I dag er alle de tre familiene gruppert under gruppebetegnelsen Gadidae.
Det som kjennetegner medlemmer av torskefamilien er at de har en til tr
e ryggfinner, så vel som en til to gattfinner. Mange av artene i familien har tråder, eller skjegg under haken, men det gjelder ikke for alle av dem. Bukfinnene er alltid plassert foran brystfinnene. Dertil finner man ingen av dem i ferskvann. Hovedsaklig har familiemedlemmene spredd seg på den nordlige halvkulen, med noen få unntak.
Viktige arter i norske farvann
I Norge finner vi flere forskjellige torskearter. De viktigste er hvitting og hyse, kolmule og sei, så vel som torsk og øyepål. Disse drives det fangst på, og de regnes som god matfisk.
Øyepål
Øyepål er en stimfisk som i hovedsak ernærer seg av krepsdyr, men den spiser også småfisk, som kutlinger. Vi bruker den vanligvis ikke til menneskemat, men den fanges likevel i store mengder, den brukes nemlig til å lage dyrefôr, for oppdrettslaks og liknende. Den brukes også for produksjon av fiskemel og fiskeolje Det gjør den til en av de viktigste artene i nordsjøen, rent økonomisk sett.
Atlanterhavstorsk
Atlanterhavstorsk er det som vi vanligvis bare kaller for torsk, noe som kan være litt forvirrende, i forbindelse med det vitenskaplige familienavnet. Det er en av de viktigste
matfiskene i Norge, og den er en viktig del av norsk tradisjons-mat. Navnet kommer egentlig fra det man pleide å gjøre med fisken, nemlig tørke den. Det er en sammentrekning av den gamle betegnelsen for tørrfisk.
Derfor har fisken også flere navne-vedheng, alt etter hva den akkurat gjør. Skrei er en torskevariant som migrerer, etter at den er blitt kjønnsmoden. Når torsken vokser til, helt nord i Barentshavet, så kalles den gjerne for loddetorsk, fordi den spiser lodder der. Torsken finer man i hele den nordlige Atlanteren, men helst i kystnære strøk. Skrei som vandrer kan man derimot finne på åpent hav, gjerne på dybder ned til 600 meter.
Sei
Sei er også en viktig matfisk, og den er del av torskefamilien. Den kan bli opptil 120 centimeter lang, og veier oppimot 20 kilo. På vestlandet 
kalles fisken for pale, og palemort, om den er liten av vekst. Det er kun den fullvoksne fisken som kalles for sei. Seien foretrekker saltere vann, og trekker derfor sjeldent inn gjennom Kattegat, og inn i Østersjøen. Man finner den derimot fra Barentshavet og hele veien ned til Biscaya. Fisken er en rovfisk, og spiser det meste som rører på seg, og passer i gapet.