Hvittingen har mange forskjellige skrivemåter og uttalelser av navnet sitt, fra Bleike, til Kviting eller Bleiking. Den er et medlem av Torskefamilien, og man finner den i Norskehavet.
Hvittingen har lenge vært ansett som
en god matfisk, og er derfor i vanlig kommersiell fangst. Om du er ute etter å fiske den på egen hånd, så finner du hvittingen sør for Stad, og da gjerne på moderate dybder på 10 til 200 meter, og på mudderbunn eller sandbunn. Fisken trives best i litt varmere vann, og den tåler et lavere saltinnhold. Derfor finner man den også i deler av Østersjøen, så vel som i Middelhavet og i Svartehavet, men den strekker seg også gjennom Gulfstrømmen, opp til Barentshavet og til Island.
Ungfisker kan du fange nært land, men ettersom hvittinger vokser til, trekker de som regel ut på dypere grunn. Fisken kan vandre over store områder, og er som regel ikke stedfast. Hvittingen ernærer seg hovedsaklig av krepsdyr, men den spiser også sild.
Under gytetiden begynner fisken å stime, hvorpå eggene og påfølgende yngel, slippes i åpent hav. Når yngelen når en størrelse på rundt 7 centimeter søker den seg til bunnen.